Norge holder tilbake midler for Ungarn

Norge holder tilbake midler for Ungarn Norge holder tilbake midler for Ungarn

Norge og sine to partnere i det Europeiske Økonomiske samarbeidsområdet (EØS), Island og Liechtenstein, har vært i stand til å bli enig med den ungarske regjeringen om hvordan sine økonomisk støtte til Ungarns det sivile samfunn bør gis. De er dermed blokkere tilgang til alle sine potensielle finansiering, og utgjorde rundt 2,3 milliarder KRONER for perioden fra 2014 til 2021. «Vi har forhandlet i flere år, og kunne ikke avgjøre om vilkårene,» norsk utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa statlige kringkasteren NRK på fredag. Hun sa også at situasjonen i Ungarn, styrt av autoritære konservative Viktor Orbán, har «blitt verre» i de siste årene som hans regjering sprekker ned på kulturelt mangfold og ønsker å kontrollere hvordan finansiering gjennom EØS-avtalen og Norway Grants program ville bli tildelt.

Orbán har blitt mye anklaget for å hindre pressefrihet og ytringsfrihet, kvelende motstand, noe som vil undergrave Ungarns demokratiske institusjoner og begrunne restriksjoner på sivile samfunn. Hans regjering har nylig vært målet for sterk internasjonal kritikk for en ny lov i sommer, og som forbyr alle distribusjon av informasjon om seksuelle minoriteter og LHBT samfunnet. Orbán selv har skrøt av at han leder nå en «illiberal demokrati,» i stedet for den liberale demokratier støttet av EU.

Uavhengig midler administrator nødvendig
Norge og sine EØS-partnere, i mellomtiden, alltid kreve at midlene de gir direkte til 15 land innen EU (for å «redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa») må være administrert av en operatør som er uavhengig av hvert lands myndigheter, og valgt ut gjennom en anbudsprosessen. «Ungarn har akseptert dette, men har ikke akseptert avtalen av de best kvalifiserte for oppgaven,» Søreide uttalte i en pressemelding utstedt av hennes departement (ekstern lenke til departementets nettside).

«For oss (Norge, Island og Liechtenstein, som Norge gir 90 prosent av midlene som er involvert) det er absoutely grunnleggende at det sivile samfunn skal fungere som et korrektiv til myndigheter,» Søreide fortalte NRK. «Det’ a ment å støtte utsatte grupper, minoriteter og andre vanskelige situasjoner.»Penger fra Norge, Island og Liechtenstein var også ment å styrke menneskerettighetene i Ungarn.

«Derfor var det viktig for oss som givere som vi bør ikke gi Ungarn noen spesiell behandling,» Søreide sa han, og la regjeringen har full kontroll over EØS-penger. «Vi ikke ønsker å gi (den ungarske myndigheter) en mulighet til å velge en annen administrator enn den vi hadde valgt.”

Langvarig uenighet
Forhandlingene om hvordan 2,3 milliarder KRONER (USD 262 millioner kroner) i støtte som hadde blitt satt til side for Ungarn fra 2014-2017 begynte i 2016. Søreide sa rundt 100 millioner KRONER av pengene skulle brukes «for å styrke det sivile samfunn, fremme aktiv samfunnsdeltakelse og støtte utsatte grupper.»Hun bemerket resten av finansieringen også som mål å øke innovasjon i Ungarn virksomhet, energi og klima sektorer. Finansiering seg selv er en del av prisen de tre EØS-landene til å betale for å få full markedsadgang til Eu.

Memoranda of Understanding ble endelig undertegnet i desember i fjor, men de inneholdt en klausul om at ingen midler for noen programmer kan begynne før den uavhengige operatøren for det sivile samfunn finansiering var blitt utnevnt. En avtalt frist på 21 juli ble satt for å finne en finansiering administrator uavhengig av regjeringen. Det var ikke oppfylt.

Som effektivt kutter av Ungarn for å få tilgang til alle 2,3 milliarder KRONER av midlene, ikke bare av 100 millioner KRONER er satt av til det sivile samfunn programmer. Søreide understreket at en sak er av prinsipiell stod på spill og fortalte NRK at hun hadde støtte fra flere ungarske organisasjoner som tror på prinsippet om uavhengighet var viktigere enn økonomisk støtte. Hun vil sannsynligvis også ha støtte fra EU-tjenestemenn som har vært å ha argumenter for sine egne med ikke bare i Ungarn, men også andre tidligere kommunistiske land nå under høyreorienterte ledere ivrig på å konsolidere makt, inkludert Polen og, mer nylig, Slovenia.

Aftenposten nylig editorialized som det håp om at EU vil hevde sin insistering på liberale demokratier fordi EU som helhet (som Norge er ikke medlem) er mer enn bare et økonomisk samarbeid. «Det er et fellesskap bestående av verdier,» Aftenposten uttalte, i en tid da demokratiet er under økende press.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *